Ett selvpåført kaos av stabæk?

Jeg var en av de mange som gikk ut før denne sesongen og hadde store forventninger til stabæk, og hadde tro på at de også i går skulle hevde seg i toppen. Jeg er ikke så sikker lengre. På mange måter så ser man at stabæk den siste tiden viser en del skraper i lakken, jeg nevner da manglende resultater, litt intern uro, en ellers meget sindig og balansert trener som mister hodet og havner i konflikt med både nff,dommere og trener kollegaer. Jeg mener dog at Dette var en feil straffeutmåling, i en sånn sak skal enten begge trenere straffes eller så skal ingen straffes, jeg opplevde begge to som like gode i den verbale konflikten. men man kan også se at den ellers så selvsikre daniel nannskog er i ferd med å miste tiltroen til egen ferdigheter, jeg synes daniel fremstår som en langt større sårbar person denne sesongen, og han blir tydeligvis preget av omstendighetene rundt i større grad enn tidligere. Han er den viktigste spilleren i stabæk og mye ansvar henger på han.. Det har også vært mye fra og tilbake med tanke på trenersituasjonen, skal jønson trene laget ut sesongen, eller går han nå? eller skal stabæk hente inn en erstatter i sommer? stabæk har i år en like sterk spillerstall som i fjor, og året før. ingen store endringer der, de har til og med fått hentet hjem pall gunnarson fra nantes. Han ble dessverre skadet etter få runder, og kan ikke bidra særlig for tiden. Men poenget er at man kan begynne å lure på hva som egentlig skjer i stabæk? jeg kan ikke så noen grunn til at det skal butte i mot som det nå gjør. Det jeg midlertid kan peke på, og som jeg tror er en av de største årsakene til denne usikkerheten som er i klubben om dagen. Jeg tror nemlig den uavklarte trenersituasjonen i klubben har ødelagt mye, og mere enn man tror. det at jønson ikke har klart å fatte en konkret beslutning på hvor han vil være, og hvor lenge han blir i stabæk har no ført til at både spillergruppe og styre går rundt med en manglende samlet forståelse og trygghet. Dette er ikke heldig for en klubb, der stabilitet, trygghet, tillit og lojalitet er viktig. Jeg synes både rosenborg og jønson har opptrådd noe arrogant i denne saken, og at det ikke har blitt tatt hensyn til stabøk oppe i dette. Greit nok, den profesjonelle fotballen er sånn, spillere kommer og går, men det som skiller denne saken litt ut fra det "normale" er at det vingles fra alle parter, man har ikke konkrete svar på hvordan ting er og blir, og tar på mange måter trening for trening , dag for dag... jeg skjønner godt at stabæk vil beholde jønson, han er blandt de aller beste i tippeligaen, og er en stor ressursperson. Men ville ikke klubben vært bedre tjent med å avløst han nå, for så å få inn en ny permanent trener som både ønsker å være i klubben i mange år, men også er ønket i klubben i mange år. Det finnes nok gode trenere i norge, og dette skal være fullt mulig for en attraktiv stor klubb som stabæk. Samme med rosenborg, de tviholder på en hamren som vil og går til sverige til høsten, dette har jeg overhodet ikke tro på. En spillergruppe er avhengig av å forholde seg til ett trener team, en trener over lengre tid. Man kan ikke i en bedrift skifte avdelingsleder ofte, det vil på sikt skape uro, usikkerhet og manglende resultater i bedriften. Fotball er ikke noe unntak her. Man kan se på storhetstiden til rosenborg, med 10 gull og 10-15 sesonger på rad som topplag. Dette var ikke på grunn av at de hadde den beste spillerstallen, men på grunn av at Nils arne eggen fikk tillit gjennom mange sesonger, han fikk innarbeide sin filosofi, sine tanker og satte sitt preg over laget over lang tid. dette skapte en stor trygghet, en stor forståelse og en samlet positiv effekt for laget og klubben.
Jeg synes norske klubber er altfor tidlig ute med å sparke trenere, og ansette nye. selvølgelig vil dette skape resultater på kort sikt, men ikke på lang sikt. og da er spørsmålet, skal man vinne noe i år, for så å havne i kjelleren, eller skal man bygge opp ett fundament på sikt som kan gi gode resultater økonomisk, sportslig og kollektivt. Jeg er av den oppfatning av at norsk fotball trenger å komme tilbake til den gamle tankemåten. der treneren hadde større ansvar, mere tillit, mindre press og større frihet og rom til å bygge sine tanker inn mot laget.
Den økonomiske situasjonen i norsk fotball fører til at alle lag må prestere på kort sikt, dette har også uheldige konsekvenser i form av at trenere ikke får muligheten til å sette sitt stempel på laget, ettersom det skal vinnes fort, og tiden jobber i mot hele systemet.
Hønefoss sparket Sundgot etter 6 runder, dette speiler bare situasjonen i norsk fotball. "Vinn eller forsvinn" har aldri vært mere gjeldende i norge. Synd for norsk fotball, synd for integriteten, og synd for omdømmet.
Jeg håper stabæk får orden i systemet og at de kan få avklarert situasjon der, for alle ser at denne vinglingen påvirker spillere og laget i kamp, de har levert langt under pari i år, og jeg mener dette henger sammen med den forrvirrende diskusjonen rundt trener kabalen og struktir videre. Når det er sagt så håper jeg Rosenborg etterhvert kan begynne å respekterer andre klubber i høyere grad, for som sagt så opplever jeg ern arroganse fra Rbk sin side i denne saken. Tiden da Rbk var ledende og størst er forbi, så her gjelder generelle spilleregler.